Tur til Fogo

Vi ble hentet på hotellet kl. 6:30 og kjørt til flyplassen. Her møtte vi en gammel kjenning - LET410, et tsjekkisk fly vi fløy med i Venezuela. Kapteinen viste seg å ha bodd 30 år i Sverige, og etter litt prat med ham gikk turen greit.

Turen ned til Fogo tok litt under en time. Her sto bussen klar og ventet på oss. Mette prater med den svenske kapteinen. Til venstre står guiden vår som snakket tysk, fransk og engelsk.

Vi ble kjørt inn til Sao Filipe. Her fikk vi en slags frokost. Så tok guiden oss med på en tur opp gjennom byen. Fra kirka strømmet det vakker barnesang. Vi tok en nærmere titt. Kirka var stappfull av folk og alle barna der inne sang.

På kirketrappa løp denne geitekillingen.

I likhet med karibien er husene malt i de utroligste farger.

Så bar det oppover og innover i landet. Vi gjorde et stopp ved en liten bananlund hvor der også var en del papayafruker. Der satt en isfugl(Grey-headed Kingfisher).Vi så flere falker, som lignet tårnfalk.

Guiden viste oss også en bananedderkopp. Den hadde et flere meter langt spinn og var skikkelig stor.

Så kom vi til kraterkanten. Her er den nye toppen som kom opp etter et utbrudd på 1700-tallet.

Når bussen stoppet kom det raskt unger som ville selge suvenier. Her solgte han de klassisk runde husene de har inne i krateret.

I bakgrunnen sees toppen Pico de Fogo som er 2829 moh. I forkant ser en haugen hvor utbruddet var i 1995 og lavastrømmen. Da ble omkring 50 hus ødelagt. Ingen mennesker omkom. I dag flytter folkene tilbake til krateret.

Størknet lava, som var som glass å gå på.

Her bodde Fogos lykkeligste mann - Duc de Montrand. Han var fransk og hadde 9 koner og 45  barn og grunnla samfunnet inne i krateret i 1872. På taket sto ei lita jente og kikket på oss.

Så kan en lure på hva slags fremtid denne jenta har inne i krateret.

En bonde kom forbi med sine to eseler. De dyrker faktisk ganske mye inne i krateret. For oss virket det goldt, men de dyrket, bønner, tomater, pepper og vindruer og lagde vin.