Fogo - vulkankrateret

Inne i det store krateret bygger folk opp husene sine i lavaen. Der er det lettere å komme til byggesteiner.

Det ligger en del vann nede i grunnen da en flere plasser ser at det vokser planter opp av den svarte lavaen.

Det gror i den svarte lavaen.

Her er noe av lavamassen fra 1995. Nye telefonstolper er satt opp.

Her er kanten av lavaen fra 1995.

Her er størknet lava fra et eldre utbrudd. Den kan være stilfull.

Her ser en to av de typiske husene inne i krateret. Lavaen fra 1995 gikk bak husene.

Vi spiste lunch på en bed and breakfast overnattingsplass inne i krateret. En nydelig plass.

Midt inne i gårdsrommet som var omkranset av bueganger vokste det mange forskjellige trær og planter.

I hjørnet sto det en busk vi dro kjennsel på.

Og busken var greranium.

Lunchen var fantastisk god. Vi spiste cachupa og cock au vin (hane kokt i rødvin).

I lia bak disse spesielle husen sto vinrankene. De virket tørre, men var i ferd med å springe ut.

Den mørkere lavaen er fra utbruddet i 1995. Her renner lavaen mer som på Hawaii.

Foran bygningen er det en byste av den franske grunnleggeren( Doc de Montrand) av samfunnet inne i krateret. Doc grunnla samfunnet i 1872 og det sies at han hadde 9 koner og over 40 barn.

Her er det vinsmaking, samt smaksprøver på en lokal likør, som ikke var søt, men som hadde mye fusel i seg. Det er guiden vår som serverer.

Her kunne man kjøpe peanøtter, pepper, bønner, kaffe og vin som var dyrket inne i krateret.

Et vakkert blomstrende tre som jeg ikke vet navnet på.

Her er en av de klassiske gamle husene inne i krateret. Lavaen fra 1995 sees i bakgrunnen.

Husene er bygd av lavastein. De var kjølige inni.

Sao Filipe - Fogo

På vei fra flyplassen så vi denne jenta som passet geiter.

Sandstrendene på Fogo består av svart lavasand.

En av kirkegårdene ligger på kanten av et stup godt over havet.

Her holdt administrasjonen til på Fogo.

Sao Filipe lå i en fjellskråning med flere bakker som Nesbakken i Arendal. Når vi kjørte med bussen ned noen av disse bakkene, og det skrek i bremsene, var vi litt usikre på hvor vi ville ende.

Et lite parti fra Sao Filipe. Mye vakkert og ikke søplete.

Tur til Fogo

Vi ble hentet på hotellet kl. 6:30 og kjørt til flyplassen. Her møtte vi en gammel kjenning - LET410, et tsjekkisk fly vi fløy med i Venezuela. Kapteinen viste seg å ha bodd 30 år i Sverige, og etter litt prat med ham gikk turen greit.

Turen ned til Fogo tok litt under en time. Her sto bussen klar og ventet på oss. Mette prater med den svenske kapteinen. Til venstre står guiden vår som snakket tysk, fransk og engelsk.

Vi ble kjørt inn til Sao Filipe. Her fikk vi en slags frokost. Så tok guiden oss med på en tur opp gjennom byen. Fra kirka strømmet det vakker barnesang. Vi tok en nærmere titt. Kirka var stappfull av folk og alle barna der inne sang.

På kirketrappa løp denne geitekillingen.

I likhet med karibien er husene malt i de utroligste farger.

Så bar det oppover og innover i landet. Vi gjorde et stopp ved en liten bananlund hvor der også var en del papayafruker. Der satt en isfugl(Grey-headed Kingfisher).Vi så flere falker, som lignet tårnfalk.

Guiden viste oss også en bananedderkopp. Den hadde et flere meter langt spinn og var skikkelig stor.

Så kom vi til kraterkanten. Her er den nye toppen som kom opp etter et utbrudd på 1700-tallet.

Når bussen stoppet kom det raskt unger som ville selge suvenier. Her solgte han de klassisk runde husene de har inne i krateret.

I bakgrunnen sees toppen Pico de Fogo som er 2829 moh. I forkant ser en haugen hvor utbruddet var i 1995 og lavastrømmen. Da ble omkring 50 hus ødelagt. Ingen mennesker omkom. I dag flytter folkene tilbake til krateret.

Størknet lava, som var som glass å gå på.

Her bodde Fogos lykkeligste mann - Duc de Montrand. Han var fransk og hadde 9 koner og 45  barn og grunnla samfunnet inne i krateret i 1872. På taket sto ei lita jente og kikket på oss.

Så kan en lure på hva slags fremtid denne jenta har inne i krateret.

En bonde kom forbi med sine to eseler. De dyrker faktisk ganske mye inne i krateret. For oss virket det goldt, men de dyrket, bønner, tomater, pepper og vindruer og lagde vin.

Angelabesøk på kvelden og frokost pluss litt til.

Fredag kveld gikk vi noen hundre meter bortover stranda til Angela. Her har de utrolig god mat og billig.

Her møtte vi et undomlig par fra Sandefjord (Marit og Arild), som vi spiste middag sammen med. De hadde vært her siden tidlig i januar og skal være her i tre måneder.

Før musikerne slapp til var det fotballkamp på tv mellom Benfica og Porto (2-3). Engasjentet hos de enkelte var til tider stort.

Det er deilig med frokost ute med bølgene svulpende like under. Her får man tunfiskcappaccio og sjampanje til frokost

Vi bor på bakkenivå.

Vi bor i midten her, og er stort sett bare innom rommet etter endt dag på stranda.

Vi ordnet oss med to strandstoler i dag også. Jeg gikk meg en tur på omkring 5 km, mens Anne Mette koste seg på stranda.

Stranddag med total avslapning

I dag har vi lagt på stranda i strandstol med parasoll. Hotellet vårt ligger til venstre.

Så kom en fisker seilende forbi.

Tror det må ha vært skolefri i dag. En stund krydde det av unger som lekte på stranda og koste seg.

Så kom det en fugl av ukjent art flygende forbi. Mulig noe kan hjelpe meg med arten.

En småspove landet ved siden av oss. Den er vel snart på vei til Norge.

Sjøtempen ligger på jevnt 21 rader. Skyggetempen under parasollen ligger på 27. Det er deilig å få kjølt seg ned litt i sjøen.

Jeg snorkler en del. Det er mye fisk og annet å se.

En rundtur på Sal i minibuss

Vi ble plukket opp på hotellet av et lokalt turistbyrå og kjørte i minibuss sammen med 7 engelskmenn og et franskt par. Stoppet på en plass på vestkysten som het Murdeira. Fjellet i bakgrunnen heter Monte Leao og ser ut som en hvilende løve. Strendene her var beskyttet da havskillpadder kom inn og la egg her.

Turen gikk vider opp på vestkysten til Fontona. Her var det tid for å handle hvis man ville. Tørkede fisker og mye annet hang på utsiden..

Disse afrikanske trefigurene går igjen i alle butikkene.

Etter en runde inne i Espargos, som er hovedstaden på øya,  kjørte vi på en humplete vei opp til det blå øye. Det er en grotte som kommer fra lavastrømmer en gang i fjern tid.

Fra grotten går det en gang ut i sjøen. Midt på dagen kan man se sollyset skinne gjennom den 50 m lange gangen og lyse opp et punkt i vannet.

Grotten bar sitt navn med rette. Det så ut som et blått øye. Tipper det var en 5-6 m ned til vannflata.

Så kjørte vi til et gammelt vulkankrater hvor sjøvann siver inn i bunnen.

Vannet fordamper og saltet blir igjen. I dag produserer man salt nede i krateret. Det gikk også an å ta seg et saltbad. Da fløt man som en kork.

Passaten gjør at øya Sal er et surferparadis.

Passaten kommer fra øst og skaper et eldorado for surfere.

Vindsurferne suser forbi i en utrolig hastighet.

Oppe på stranda er det kiteskole. Her skal noen ut og prøve seg.

Kiterne får også en utrolig stor hastighet. I bakgrunnen sees en turistbåt som viser fisk og havbunnen.